Lær Grunnloven på 1,2,3

Lær det viktigste i Grunnloven på 1,2,3

Litt om Grunnloven, idegrunnlaget, historikk og funksjon.

Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Det betyr at dersom andre lover, regler, bestemmelser eller forskrifter er i strid med Grunnloven må de vike.

Grunnloven ble utforma og vedtatt av riksforsamlingen, som var ei folkevalgt grunnlovsgivende forsamling og møtte på Eidsvoll mellom 10.april og 17. mai 1814.

Grunnloven inneholder blant annet bestemmelser om:

Kap A Statsformen § 1-2

Kap B, C og D er maktfordelingsprinsippet § 3 til § 92

Kap E Menneskerettighetene § 92 og utover

Maktfordelingen i Norge er på 3 uavhengige institusjoner:

Den lovgivende forsamling hos en folkevalgt forsamling dvs Stortinget

En utøvende myndighet, kongen/regjeringen

Og den dømmende myndigheten, dvs domstolene.

Noen svakheter:

Vi har ingen folkevalgt forsamling som storting, men en partivalgt forsamling.

Dommerne mangler ofte dommerforsikring og av og til dommerbevilgning/ed, samt de er innhabile losjemedlemmer. Det gir ugyldige domsavsigelser. (Les Grl. § 95 mv.)

Grunnloven er en Samfunnskontrakt.

Grunnloven er en samfunnskontrakt mellom de som styrer og de som blir styrt. Les mer om Samfunnskontrakten til Vi Folket på www.vi-folket.com og www.teamsamfunnskontrakt.no.

Kongen avlegger ed på grunnloven jfr Grl § 9.
Lignende ed bør alle stortings- og regjeringsmedlemmer avlegge. jfr vår samfunnskontrakt over.
Vi skal merke oss at Grl § 89 gir domstolene rett og plikt til å prøve om anvendelse av andre lover eller beslutninger truffet under utøvelse av offentlig myndighet strider mot Grunnloven.
Alle valgte politikere, statsråder og politiske kandidater til valg MÅ signere denne samfunnskontrakten. Det bør også alle norske statsborgere i ledende stillinger med samfunnsansvar gjøre. Da kan folket være tryggere på at politikere og samfunnsledere, statsråder mm., tar ansvar.

Folkesuverenitet

Grunnloven har sitt grunnlag i prinsippet om folkesuverenitet. Det er folket som legitimerer makten og de som styrer må være folkevalgt. Jfr stortinget.no
Les videre om folkesuverenitetsprinsippet på Wikipedia og store norske leksikon ved å søke FOLKESUVERENITETSPRINSIPPET. Folkesuverenitet er en politisk læresetning som går ut på at all legitim statsmakt stammer fra folket selv. Det motsatte er fyrstesuverenitet. Folkesuverenitetsprinsippet opptrer som regel som et krav om at statstyret skal utgå fra en folkevalgt forsamling eller gjennom direkte folkeavstemminger, jfr sitat Wikipedia.
PS! Fakta her er ifra stortinget.no, søk lovdata.no på Grunnloven, og videre søk på statsrett og rettshistorie.
Vi anbefaler å lese mer på stortinget.no og søk "Om Grunnloven", samt www.snl.no/grunnlova

Mer om statsformen og betydningen av Grl § 1 og 2. Kap A i Grunnloven

§1 Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.
Hva betyr det?
Er det at vi har en konge eller er det at riket er kongens?
Min mening er at folket har valgt kongen og han har således begrensa makt. Ganske enkelt, vi har en konge, men en konge med begrensa makt.
Hvem er ansvarlig for at landet blir mer og mer solgt?
Kongen, storting/regjering eller folket?
Min mening er at vi alle er ansvarlig, ikke minst folket som har sovet i timen.
Og litt mer vedrørende Grl § 1. 2 setning.
Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.
Se særlig på ordene innskrenket og arvelig. Iht statsrett betyr dette at kongen må dele sin makt med de folkevalgte og denne linja har vært i grunnlovsteksten siden 1814.
Grl § 2. Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnloven skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
Vi må se nærmere på Grl § 2, selve verdigrunnlaget. Her står det faktisk at verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.

Hva menes med det?
Her ser man raskt konflikter. Jfr Grl § 16 har vi som hovedregel religionsfrihet, men den Norske kirke, den evangelisk luterske kirke forblir Norges folkekirke.
Iht Artikkel 20 i menneskerettsloven pkt.2 må ingen tvinges til å tilhøre en organisasjon.
Iht stortinget.no er Grunnloven landets øverste lov / landets høyeste rettskilde.

Jehovas Vitner får ikke statsstøtta lenger, men hva med Islam?
Sistnevnte ønsker å erstatte Grunnlov og menneskerettslovene med sin Sharia. Dette har man ikke "lov" til å debattere, hvorfor? Ønsker man ikke å ta et oppgjør med religioners / doktriners brudd på demokratiske prinsipper og menneskerettigheter?
Og hvor blir det av menneskerettigheter som ytringsfrihet, innsynsrett, fri ferdsel, likhet for loven, vern om privatliv, barnas rettigheter mm. Dette er rettigheter vi ser stadig oftere ignoreres av det våre myndigheter. Om den utøvende makt, kongen og den kongelige familie, Kap B i Grunnloven.

"Den utøvende makt er hos kongen eller dronningen", hvis……... Merk: Det står ikke at all makt er hos kongen eller dronningen og Grl §1, 2. setning og som nevnt over begrenser den utøvende kongemakten med ordet innskrenket.
"Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk". Dvs. Kongen må dele den utøvende makta med de folkevalgte. Meningen er at det skal være folkevalgte og ikke partivalgte. Hopper til Grl § 5. Kongen kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheten pålegges hans råd, jfr Grl § 12.

Er han da en eneveldig konge, en slags diktator som ikke kan anklages?

Nei, mener jeg og absolutt ikke. Jfr Grl § 9 har kongen avlagt ed på Konstitusjonen / Grunnloven.
Regjeringens øverste sjef har faktisk avlagt ed på Grunnloven og forpliktet seg til å følge den. Som tidligere skrevet er Grunnloven en samfunns-kontrakt mellom de som styrer og de som blir styrt.
Slik jeg tolker det har kongen da bundet hele regjeringen ved å avlegge denne eden på å overholde Grunnloven.
Han er jo regjeringens øverste sjef. Selvfølgelig kan kongen da anklages. Jfr hans ed, men ikke for "feil" medlemmer i hans råd gjør. Hele regjeringen (Kongens råd) kan også anklages, dels grunnet kongens ed og dels grunnet egen erklæring om Grunnloven som landets øverste lov. Noen mener kongen må avsettes, han har for mye makt. Kan ikke helt se det, makta over Norge sitter vel hos "makteliten", og har vår konge så stor plass der? Tror ikke det.

Undertegnede mener at i praksis kontrollerer kongen og regjeringen også hverandre med å signere på hverandres utøvelse av makt jfr bla § 31 i Grl.

Hva skjer idag?

Det er mange som mener vi har daglige brudd på vår suverenitet. Vår frihet blir mindre og landet selges bit for bit. Alt i strid med bla. Grl § 1. Når ingen sier ifra blir alt godtatt. Den som tier samtykker heter det. Norske innbyggere står med "lua i hånda" og ser på at vi blir overtatt. En samfunnskontrakt eller en hvilken som helst kontrakt er ikke noe garanti for ikke å bli lurt, men kun et redskap for å unngå å bli lurt ,og til god nytte når en må kjempe for sine rettigheter.
Og det er nettopp det folket må gjøre i dag.
Noen sier at Grunnloven er verdiløs.

Ja og det har de rett i når våre politikere ikke ser ut til å kunne Grunnloven og at folket ikke har opplæring i Grunnlovens verdi eller betydning og hvordan bruke den. Jfr Grl § 109 skal barn motta grunnleggende opplæring for å ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
Blir dette gjort? Mitt svar er nei.

Kap C. Om borgerrett og den lovgivende makt. Grunnlovens § 49 og folkesuverenitetsprinsippet.

Dette er selve demokratiparagrafen.

Innledningsvis kom jeg inn på at Grunnloven har sitt grunnlag i prinsippet om folkesuverenitet. Det vil si og som tidligere nevnt at all legitim statsmakt stammer ifra folket selv.
Slik jeg tolker det skal våre politikere og endog kongen selv være folkets tjenere.
Valgt av folket for å utøve makt på vegne av folket. 1. ledd i Grl § 49 bestemmer at folket utøver den lovgivende makt ved stortinget. Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg jfr 2. punktum.
Men er det ikke partiene som velger de kandidatene vi kan stemme på? Og i hvilken grad blir folket orientert om viktige lovendringer? Her har vi en stor svakhet i det som skulle være et folkestyre, og her må grep tas.
Grunnlovens § 49 2 ledd besemmer at innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Spørsmålet er om vi egentlig har lokale folkevalgte organer. Ja, kanskje litt flere folkevalgte på kommune og fylkesnivå, da vi her kan stryke og tilføre egne kandidater. Men i hvilken grad blir lokale interesser hørt i fylker / kommuner? Kanskje en ide å snakke litt med lokale representanter og disse vindturbin- motstanderne? Det er flere sentrale lover i dette kapittel og jeg vil spesielt trekke fram § 75.
Det tilkommer Stortinget
a. å gi og oppheve lover; å pålegge skatter, avgifter, toll og andre offentlige byrder, som dog ikke gjelder ut over 31. desember i det nærmest påfølgende år, med mindre de uttrykkelig fornyes av et nytt storting;
b. å åpne lån på rikets kreditt;
c. å føre oppsyn med rikets pengevesen;
d. å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter.
Kommentarer om disse få punktene:
a. BLIR de aktuelle skatter, avgifter og offentlige byrder vedtatt på nytt FØR 31. desember i det nærmeste påfølgende år? Kan vi verifisere dette på noen måte?
b. BLIR vi innbyggere / velgere spurt om slike gjeldsforpliktelser som kanskje gjøres sfa. våre fødselsnummere?
HAR ikke Norge mer enn 15.000 milliarder "på bok" dvs. investert i utlandet, kanskje i fremmed valuta?
c. Dette ble regelrett overført til ESA i 2016? OPPSYN MED RIKETS PENGEVESEN? Hvorfor støttes ikke NKR med gullbeholdning slik den ble før 2007 da vår gullbeholdning ble solgt for langt under dagens verdi. Et pengetap vi ikke kan forstå!?
d. ER de påståtte nødvendige skatter, avgifter og offentlige byrder EKTE UTGIFTER FOR NORGE? ER DE LOVLIGE? Godkjennes disse av Norges velgere?

Kap D Om den dømmende makt.

Flere interessante lover i dette kapittel og merk særlig § 89, som er tidligere omtalt.

Hvor godt etterleves dette i praksis? Vi har fått både EØS, ACER, Schengenavtalen, Migrasjonsavtalen, samt det ene vindturbinprosjektet etter det andre. Neppe noe av dette er innenfor Grunnlovens lover.

Den Norske Grunnlov har innlemmet sentrale menneskerettighetslover i Grunnloven.
Kapittelet E. Menneskerettigheter.

Aller først kommer en svært viktig lov i § 92, Her pålegges statens myndigheter å respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne Grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.
(NB! Her MÅ vi informere om stortingsflertallets vedtak 2020, som kanskje blir vedtatt andre gang meget snart, om forandring av Grunnlovens § 113, hvor flere av paragrafene skal bli FRAVIKELIGE slik som f.eks. § 92. ( https://folkebevegelsen.wordpress.com/2024/02/02/varsel-om-horing-forandring-av-norges-grunnlov-%c2%a7-113-sin-tekst-2024/ )
Menneskerettsloven innehar ca 93 sider med nedskrevne menneskerettigheter som presiserer og forsterker våre menneskerettslover fra § 92 og utover, samt noen andre traktater som Nurenbergkodene og Helsingforsavtalen.Her kommer videre lover som presiserer svært viktige prinsipper vedrørende våre rettigheter som forbud mot å dømmes til døden, frihetsberøvelse, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jfr § 93 og § 94 mv.I § 95 hjemles retten til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol. Videre i § 96 kan ingen dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom. § 97 ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.
Og deretter kommer en veldig viktig lov, § 98 i Grunnloven.
Alle er like for loven.
Er alle like for loven i Norge i dag? I § 100 har vi ytringsfriheten. Riktignok står bare "ytring bør finne sted" på bokmål, mens det i nynorskutgaven står ytringsfrihet skal finne sted.
I menneskerettsloven Artikkel 19, som Grl § 92 bla henviser til står det: " Enhver har rett til menings og ytringsfrihet." Tydeligere kan de ikke sies. I Grl § 100. 5 ledd har vi loven om innsynsrett. Denne viktige loven ser ut til å ha gått i glemmeboka hos våre såkalte folkevalgte eller rettere sagt partivalgte. Ny viktig bestemmelse I Grl § 101 omtaler retten til å melde seg ut og inn av foreninger ol. samt til å møte i forsamlinger og demonstrasjoner. Sentrale Grunnlovsbestemmelser er videre §§ 102 og 104 som bla vårt barnevern og kraftselskaper ignorerer. Vern om privatlivet og barna våre. Vi har videre loven I Grl § 105, som beskytter eiendomsrett og denne loven om eiendomsrett presiseres i Artikkel 17 i menneskerettsloven del 1 og del 2. Artikkel 17 del 1 sier: Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre. Og del 2. "Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom." Eiendomsretten er m.a.o rimelig tydelig presisert. I Nurenbergkodeksene, Helsingforsavtalen og Menneskerettsloven Vedlegg 6 artikkel 7 gis oss klare regler om vår personlige rett til å bestemme over vår kropp og til å si nei til eksperimentell medisinering. Mange kan nå gjøre seg noen tanker vedrørende massevaksineringen av befolkningen særlig i den vestlige verden med Covid 19 vaksina. Min menig er at denne eksperimentelle mRNA injeksjonen var og er et lovstridig overgrep mot befolkningen. Det ble ikke opplyst om risiko og hva dette egentlig var. Så har vi Grl § 106. Vi skal fritt kunne bevege oss innenfor rikets grenser. Hva med bompenger og hva med smittevernstiltak og Unntakstilstanden under denne såkalte pandemien som vel ikke hadde og har hatt holdbart vitenskapelig grunnlag? Det var aldri noen overdødelighet og "pandemien" hadde sin basis i en PCR test hvor oppfinneren presiserte at testen ikke var egnet for å teste virus og med 45 svingninger, som ble brukt, ikke var særlig egnet til noen tester.
Lov § 108 I Grunnloven pålegger myndighetene å legge forholdene til rette for at samiske folkegrupper kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og samfunnsliv.
Er ikke veldig imponert etter at staten "overprøver" dom i Høyesterett i "Fosendommen". Hva med Grunnlovens § 109? " Enhver har rett til utdannelse." Men burde det ikke iht denne lovs 1 ledd 3. punktum innebære opplæring i noe veldig viktig med grunnleggende opplæring for å skape respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene? Vår Grunnlov og våre menneskerettigheter? Er dette tidenes undervisningsglipp og regelrett brudd på menneskerettighetene og informasjon om Norges høyeste rettskilde?
Grunnlovens § 110 bestemmer at forholdenes skal legges til rette for å opprettholde vår inntekt som grunnlag for vårt livsopphold.
Vi opplever i dag at mange etter at faste utgifter er betalt, ikke har penger til livsopphold og mat.
En svært sentral bestemmelse er videre Grunnlovens § 112 om beskyttelse av miljø, helse og natur der produksjonsevne og mangfold bevares.
Hva da med alle fiske- og jordbruksnæringer?
Der får bla smartmålerne, 5G- tårn, vindturbiner, eksperimentelle vaksiner og de fleste fiskeoppdrett problemer. Hva med bygging av boliger, veier, parkeringsplasser, diverse lager som er bygget på landbruksjord?

F. Alminnelige bestemmelser. Her bør nevnes § 115, som vel motsier de fleste andre lovene i Grunnloven. § 115 er vel noe betenkelig ved at den åpner opp for "nødvendige" unntak av mye. Denne loven går Vi Folket inn for å slette.

NB! Vil anbefale å også lese systematisk alle lovene I Grunnloven.
Dette er kun utdrag av sentrale bestemmelser, som er av stor betydning for våre rettigheter med egne kommentarer til.