Barnevernet idag 2.09.20,Er Norge et demokrati og er vi et, Norge og menneskerettigheter. (1)selvstendig land,

Kort oppsummering vedrørende dagens barnevern og omplassering av barn oftest mot barnas og foreldrenes vilje.

Det store spørsmålet er; Hvorfor får ikke barnet og familien HJELP / RÅD til å fungere som en familie, om BVs saksbehandlere har bekymringer for funksjonen innad i familien?

Utgangspunktet

Hovedreglene er i grunnloven. Se teksten på stortinget.no sine hjemmesider hvor det tydelig står skrevet: Grunnloven er landets høyeste rettskilde. Dersom andre lover strider mot den, må de vike.

Barna våre har jfr grl §§ 92 og 104 1. 2. og 3. ledd krav på mange rettigheter, som respekt for sitt menneskeverd, bli hørt, vurdert hva som er best for barna og vern om barnas personlig integritet. Videre må en se på barnets utvikling både økonomisk, sosialt og helsemessig. Grunnloven er loven er alle lover og har forrang fremfor annen lov, som barnevernsloven (bvl). Bvl §1-6 bekrefter barnets medvirkning og bvl §1-7 fastslår barnevernets plikt til samarbeide med barn og foreldre.

Hva er status i dagens Norske barnevern?

Man kan begynne med to spørsmål.

Hvorfor benyttes ikke Norges høyeste rettskilde i våre rettssaler mot BVs såkalte bekymringsmeldinger? Hvordan kan man i det hele tatt anvende anonyme bekymringsmeldinger som dokumentasjon for å igangsette en sak? Har vi ikke sett nok av falske og gjerne anonyme bekymringsmeldinger? Hvor er bevisene på omsorgssvikt? Bevis MÅ og SKAL fremlegges i en rett! All rettsvirksomhet skal og må være nøytral og alle parter skal høres! Er det tilfellet i barnevernsaker idag? Se §§ 89, 93 1 ledd, 94 1 ledd, 95 1 og 2 ledd, 96 1 og 2 ledd, 98 1. og 2. ledd, 100 4 ledd (se innsynsrett) og 113 og ta til etterretning at 85 - 90% av alle barn faktisk «tvangshentes» av det Norske barnevernet.

Det å «tvangshente» barna fra familen, se grl § 102 1. og 2. ledd, samt straffelovens § 254 om saksbehandlernes og evt. polititjenestemenns ansvar i enhver frihetsberøvelse.

Bare ved henvisning til disse nevnte lovbestemmelsene skulle det ikke være mulig å «tvangshente» barna ut fra familien annet enn helt unntaksvis. Idag praktiseres «tvangshenting» i ca 85% av alle

barnevernssakene, noe jeg mener er respektløst.

Alle ledd i grunnloven §104 brytes, samt paragraf 4-6 og

§ 4-12 i bvl misbrukes. Vi vet at å «tvangshente» barna lager uopprettelige traumer for kanskje de fleste. jfr psykologer. Da forstår man at det er noe alvorlig galt med det Norske barnevernet. Dette bekreftes fra 7 nylige avsagte dommer fra den fra den europiske menneskerettsdomstolen.

Jfr § 4-6 2. ledd i barnevernsloven må det foreligge fare for at barna blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. Jfr. Bvl §4-12 må det foreligge alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som trengs. Det brukes svært sterke ord. Hvor er BEVISENE for foreldrenes kriminelle virksomhet mot egne barn?

Hvilket grunnlag har barnevernet til å vurdere dette med hovedvekt på et hjemmebesøk medtatt sine

standardformulerer? Svaret mitt er at i 90% av tilfellene har BV ingen grunnlag til en seriøs vurdering, det meste baseres på synsing. Alle vet at barn kan fantasere og både mor og barn vil oppleve besøket stressende. Er det hjelpetiltak som kreves ser man på hjelpetiltak iht § 4-4, 4-10 eller 4-11 i bvl.

Vedrørende observasjon i barnehage eller skole vet vel alle voksne det at man kan trives et sted men ikke et annet sted. Kanskje dette er grunnen til bestemmelser at barna skal bli hørt og barnevernet skal samarbeide med barn og foreldre. Jfr bvl §1-6 og bvl § 1-7. Selv deres egen barnevernslov mistolkes og ignoreres av barnevernet.

Det er også økonomisk lønnsomt for kommunene å «tvangshente» barn fra sine hjem, ofte med assistanse fra politiet. Her kan en ramse opp følgende bestemmelser i Grunnloven som brytes: §89, 93.2 ledd, §95 og alle ledd i §§ 102 og 104. Og hvorfor skal dette være økonomisk lønnsomt for kommunene og samtidig

mange private konsulentfirmaer og privateide barnevernsinstitusjoner?

På toppen av det hele leser man også om at kommunalt ansatte saksbehandlere i barnevernet og driver privat konsulentvirksomhet utenom. Barn skal vel ikke være storindustri?

Kan det tenkes at kommuner/ansatte vil bli gjordt erstatningsmessig og strafferettslig ansvarlig i den tiden som kommer? Jfr erstatningsrett og tidligere nevnte strfl § 254.

Hvordan det bør være

Jfr grl § 104 3. ledd skal statens myndigheter legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet fortrinnsvis i egen familie.

Mange alenemødre blir idag en kasteball mellom NAV, barnevern og inkassofirmaer, samt at de

blir totalt utslitt. Det kreves full jobb, samt å være en opplagt mor eller far etter full arbeidstid.

Det man sikkert vet er at barna blir traumatisert for livet av å bli skilt fra sin familie mot sin vilje.

Barnevernet sier ofte av vi ser ingen andre alternativer, men ser de etter noen?

Dessverre involveres oftest heller ikke familien, som far og besteforeldre. Jfr grunnloven § 104. 3 ledd 2.

setning. Dette er ingen kritikk til alle som jobber med barnevern. Noen jobber godt, som feks. i

Kongsberg og der sank antall omplasseringer i regi av barnvernet med 90%. Det går an å lære av

hverandre og ta bort den privateide forretningsvirksomheten tilknyttet barnevernet.

Med hilsen Glenn Ager-Wick og Ingar Grøndal

Er Norge et demokrati og er vi en selvstendig nasjon?

Et demokrati?

Et annet ord for demokrati er folkestyre.

Et land kan ha direkte folkestyre, som de feks har i Sveits. Og vi har indirekte folkestyre via partier, som feks i Norge og de andre Nordiske landene.

Demokratihjemmel i grunnlovens p 49, loven over alle lover. Jfr stortinget.no

Men skal vi ha indirekte folkestyre/demokrati da må innbyggerne ha indirekte innflytelse via de folkevalgte, og har vi innbyggere i Norge det? Jfr grunnlovens paragraf 49. 1. og 2. ledd.

I grunnlovens paragraf 49. 1 ledd 1. setning: «Folket utøver den lovgivende makt via stortinget».

Og i grunnlovens paragraf 49. 2 ledd 1. punktum heter det: «Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom de folkevalgte organer». Nå vet vi at grunnloven ikke bare står over alle andre lover, men også at den skal tolkes etter sin ordlyd.

Idag opplever vi at lover lages og vedtas både nasjonalt og i kommuner og fylker uten at folket er informert. Mange, kanskje de fleste av våre lover er EU-direktiver, som vi blir pålagt å følge. Er dette et demokrati/folkestyre?

Det refereres til EØS avtalen eller handelsavtaler eller andre inngåtte avtaler. Det har tydeligvis ingen betydning at disse avtalene har rang langt under grunnloven vår.

Uten å argumentere for mye tror jeg vi raskt kan slå fast, uten for mange seriøse protester, at Norge ikke lenger har noe særlig igjen av sitt demokrati. Partiene og politikerne har sørget for det. Det er vel først og fremst bare hver gang vi går til valg og feirer 17. mai at Norge tilsynelatende er et demokrati.

Men er Norge fremdeles en selvstendig nasjon?

Her har vi hovedregelen allerede i grunnlovens paragraf 1.1. ledd

«Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.»

Denne hovedloven er mer enn klar nok.

Hvordan kan dette være hovedregelen, som er paragraf 1 i vår grunnlov, når vi har avtaler som bla EØS avtalen som totalt motsier hovedregelen?

Jeg har aldri sett noen god forklaring på dette spørsmålet.

Alle EU landene har frasagt seg mye av sin selvstendighet ved sin EU avtale og Norge gjennom EØS avtalen er underlagt de fleste av de lover og regler som gjelder for EU landene.

På toppen av dette har Norge inngått Schengen avtalen, ACER avtalen og Migrasjonsavtalen, som alle har til felles at Norges muligheter til å føre en selvstendig politikk på de fleste områder er svært innskrenket.

Tror vi også raskt kan slå fast, uten igjen for mange protester og uten en lang avhandling, at Norge heller ikke er noen selvstendig nasjon. Ønsker vi ikke å være en selvstendig nasjon?

Vårt parti Direkte FolkeStyre vil ved hjelp av folket og grunnloven ta tilbake et ekte demokrati hvor folket bestemmer ved direkte juridisk bindende folkeavstemminger og ved velgerinitiativ. Dessuten må vi ta til bake vår grunnlov og respektere den som det den er. Dette er vår sikreste garanti for at vi skal være et fritt folk i et fritt land.

Norge og menneskerettighetene.

Norge skal være best i klassen. Det reklameres jo med at dette er verdens beste land å bo i. Men er vi best i klassen på menneskerettigheter.?

I teorien skulle vi være gode på menneskerettigheter. Vi har jo ratifisert både den Europeiske menneskerettskommisjonen (EMK)'s og de internasjonale menneskerettigheten som vår lov og vi har vår menneskerettighetslov fra 1999. V i har dessuten en grunnlov, hvor de viktigste menneskerettighetene er implimentert fra paragraf 92 til 113. Grunnloven skal tolkes etter sin ordlyd, og her er det klare og tydelige formuleringer. Og husk at på stortinget.no står det følgende: «Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom andre lover er i strid med den må de vike.»

Dette skulle jo sikre våre menneskerettigheter, hvorfor skjer det ikke?

Det vi ser idag er at våre politikere og endog domstolene ignorerer grunnlovens nedfelte menneskerettigheter og selvfølgelig også våre ratifiserte menneskerettigheter. Når den Europiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i nesten alle barnevernssaker dømmer Norsk barnevern for å ha krenket privatlivet jfr Artikkel 8 skjer lite eller ingenting i etterkant av dommene. Vet de ikke hva som står i grunnloven paragraf i 102 og 104? Dette er overtramp som ikke skulle være mulig og det skulle ha vært automatikk i at dette fikk store konsekvenser for omplassert barn og biologisk mor og far.

Når såkalt politisk ikke korrekte blir nektet adgang til stand og politiske møter, samt at vi opplever en tiltagende sensur på sosiale medier da er det alarmerende. Det burde alle ment uansett om de er uenige eller ei i budskapet. Vil minne om hva som er første setningen i grunnlovens paragraf 100.» Ytringsfrihet bør finne sted». Les også grunnlovens paragraf 101 1. og 2. ledd.

Iht til grunnlovens paragraf 98 skal alle være like for loven. Men er alle like for loven idag?

Hvem har økonomi til å føre en rettssak? Hvem har resurser til å argumentere mot urett fra NAV. Hva med rettighetene til innvandrerjenter, kvinner og de med annen legning i mange muslimske familier? Er det Norsk lov eller en variant av Sharia som gjelder? Hvorfor snakker ikke politikerne, statsforvaltningen, media og domstolene om dette? Eller skal grunnloven bare bli nevnt i festtaler og på 17.mai? Er ikke alle like mye verdt lenger?

Og hva med opptjening av pensjonspoeng i folketrygden? Noen behøver ingen opptjening og våre rikspolitikere innvilger seg selv noen ekstra store pensjoner, hvorfor det?

Iht grunnlovens paragraf 106 1. ledd skal vi fritt kunne bevege oss innen rikets grenser, kan vi det idag? De delvis private bompengeringene hindrer oss fri ferdsel idag. En kan spørre seg om dette er lovlig. Jeg mener nei.

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen», står det i grunnlovens paragraf 112. Vi har bla, fått påtvungen innstalering av AMS målere i vårt eget hjem og pådyttet mobilmaster i nabolaget. Vi vet også at 5G er på gang og på plass flere steder i Norge. Men hvor god dokumentasjon er det for at dette ikke ødelegger helsa til folk? Tusenvis har gitt tilbakemeldinger om at de er blitt syke av denne teknologien og det finnes ingen seriøs dokumentasjon på at dette ikke skader helsa, men derimot masse forskning viser at det er svært skadelig avhengig av eksponeringsgrad.

Det foregår et omfattende vaksineringsprogram på våre barn. Det sies at det ikke er tvang, men mange kan bekrefte at det foregår et stort press. Fra WHO side er det for tiden ønskelig med tvangsvaksinering av ny coronavaksine. Aldri mer tvangsmedisinering sa seierherrene etter den 2. verdenskrig. Les også grunnlovens paragraf 112. 1. ledd og 113.

Nevnes må også den omfattende vandaliseringen som foregår med utbygging av dagens vindkraft i Norge. De ødelegger naturen, fugle og dyreliv, lar seg resirkulere, og er forurensende i bruk. Det påberopes at kun vår subsidiering gjør at de utenlandske investorene tjener penger på utbyggingen av vindkraft i Norge, Les mere i grunnlovens paragraf 112 1. og 2. ledd. Det er vår og kommende generasjoners menneskerett at natur og dyreliv ivaretas.